Opplevelsen av Ghana

Vi har skrevet litt om hva vi liker ved landet, men naa vil vi skrive litt av hva vi kanskje ikke liker og i grunnen undrer oss litt over. Vi vil ta fatt paa baade kulturen generellt, familielivet og tidsperspektiv.

Som de eneste hvite menneskene paa en relativt liten plass i Afrika, opplever vi aa faa mye oppmerksomhet nettopp av den grunn av alle. Spesielt alle barn lyser virkelig opp av aa se hvite mennesker, det blir litt som naar barna ser russen hjemme. Og det er jo i grunnen helt greit, men naar vi hver morgen gaar gretne og troette opp til hjemmet klokka halv syv, er vi kanskje ikke de mest mottakelige for saa mye oppmerksomhet.. Det vi hoerer fra de elleville barnemunnene er: OBURONI! OBURONI! mens de hopper og vinker som gale. Ellers moeter vi baade unge og gamle kvinner og menn paa vei til arbeid eller bare paa vei, og da er det vennilge "good morning"-hilsner som moeter oss. De er nok veldig opptatt av at vi skal foele oss velkomne, men for oss "nesa-hoeyt-i-sky-nordmenn" oppleves kanskje dette som litt for mye av det gode.. Men tross all vennligheten er de virkelig ikke saa naergaaende som vi hadde fryktet paa forhaand, saa da kan i hvertfall de bekymrede kjaerestene hjemme puste lettet ut.

Familien bestaar som vi tidligere har beskrevet av en pastor, en hjemmevaerende mor og en kid paa 6mnd. I tillegg loeper det alltid minst to stykker rundt i huset og feier og steller mat og vasker toey. Og de skal vi sannelig se at det er bruk for! Uansett hvor naerme fjernkontrollen ligger, roper pastoren paa en av jentene for aa faa den bragt til seg. Selv om han ligger bare en meter fra kjoeleskapet, er det de som maa gi han vann. Vi tror i grunnen bare han jobber et par timer hver soendag formiddag, for ellers i uka ligger han stort sett som et slakt hjemme paa sofan og ser paa daarlige afrikanske TV-serier. Og ja, disse MAA jo bare nevnes. De er altsaa av en saa lav kvalitet, at Janna blir fysisk uvel av aa se paa de. Sinnet bygger seg opp, og frk. Risdal blir rett og slett gretten. Og alt dette fordi man blir pinlig beroert av et saa daarlig konsept. Huff, for et slit.

Etter at barna paa hjemmet begynte paa skolen igjen etter ferien, er vi der oppe og hjelper til paa morgenen fra halv syv til ni. Da gaar vi hjem og spiser frokost og vasker toey og slapper av, foer vi klokken to gaar opp igjen for aa ta dem imot etter skoledagen og hjelpe med lekser osv. Dette har vi sagt at er slik dagene vil foregaa, og at vi derfor oensker frokost ca. kl 9, og loensj i ett-tiden. MEN. Afrikanere ser ut til aa frykte alt som lukter av rutiner. De oensker seg tydeligvis ikke system, noe som gjoer vaare spisetider noe varierende og uforutsigbare. Vi har en teori om at de oensker aa se oss sultne til enhver tid. I hvertfall droeyer det ofte foer vi faar mat, noe som igjen gjoer at vi blir for seine opp til hjemmet og dermed ufrivillig gjoer vaart for at "african time" opprettholdes.

Savnes:
-kjaerester
-madrasser
-sengebunn
-puter
-varmtvann
-fiber
-birkenesavisa
-daarlig tid
-vaskemaskin
-norsk god tradisjonsmat
-mamma og pappa!
-tantebarn
-soesken
-svigerinner
-the Aaneslands(beklager dobbel-a)
-hoestvaer
-strikketoey (hilsen Camilla)
-piano (hilsen Janna)
-melkesjokolade
-kanel
-ekstra kortstokk
-symaskin
-raskt internett
-stabilt mobilnett
-soerlandschips