Thumbnails

Dette har vi glemt aa skrive om fra den aller foerste uka, da drakk vi nemlig kokosnoett for foerste gang. De kakker toppen der og da, og saa drikker man kokosnoettmelka som smaker…vann med kokosnoettsmak? En spesiell opplevelse, men noe vi har gjort igjen i heimen da de “plukka” noen av kokosnoettene fra hagen.



Den andre tingen vi ikke har skrevet om fra Accra er trommekurset. Var utrolig morsomt, og vi har begge bestilt spesialdesigna tromme som vi skal hente foer vi drar hjem.



En dag kom barna paa barnehjemmet med en gul, rar frukt og sa “spis”. Saa vi spiste, og har en teori om at det var et slags granateple.



Vi har funnet EN butikk i Cape Coast som selger det vi kaller snaks. Og paa den butikken har vi funnet tre spiselige varer: Liksompringles produsert i jallaland men som smaker nesten like godt som hjemme, Ghanesisk sjokolade som faktisk ikke smaker for ille dersom man ikke spiser for store biter om gangen og Mentos som ingen av oss egentlig spiser saerlig mye av hjemme men som her gaar ned paa hoeykant.



Camilla, som ikke gaar paa malariatabletter har endelig faatt hengt opp myggnettet sitt. Ting tar stort sett mer energi her enn hjemme paa grunn av varmen, og dette ble ekstra strevsomt siden Stakan var for svak og Camilla for kort. Men naa er alt paa stell og ingen mygg kan knekke oss. PS. Vi har til naa ikke observert en eneste mygg paa rommet vaart, saa det kan jo diskuteres hvor noedvendig alt strevet var..



Hver kveld skriver vi begge to dagbok (kall det gjerne brev til vaare kjaere), og her er Camilla i full sving med aa vaere passe gjenfortellende om livet her, og passe klissete om livet med gutten sin.



Hvis vi enda ikke har sagt noe om det saa er det altsaa slik at det ikke finnes et eneste speil i huset her vi bor. Dermed lever vi stort sett lykkelig uvitende om hvordan vi ser ut (evt. ikke ser ut?), bortsett fra naar vi av og til redder oss med to toalettmappespeil.



Igjen dro vi til Cape Coast for aa fleske oss med ordentlig mat. Og Cola.



I dag ble vi satt til tidenes Askepottoppgave paa hjemmet: sorter disse maiskornene fra hverandre. Lykke til…



Senere ble vi som vanlig satt til aa sy noen oedelagte kjoler, noe vi i grunnen bare nyter i finvaeret.



Hver kveld bestaar i noe av det vi liker aller best: aa slappe av…



Camilla har kjoept seg er giraff. Raffen, som vi kaller den. Konkurranse: Hvor stor er Raffen?

Opplevelsen av Ghana

Vi har skrevet litt om hva vi liker ved landet, men naa vil vi skrive litt av hva vi kanskje ikke liker og i grunnen undrer oss litt over. Vi vil ta fatt paa baade kulturen generellt, familielivet og tidsperspektiv.

Som de eneste hvite menneskene paa en relativt liten plass i Afrika, opplever vi aa faa mye oppmerksomhet nettopp av den grunn av alle. Spesielt alle barn lyser virkelig opp av aa se hvite mennesker, det blir litt som naar barna ser russen hjemme. Og det er jo i grunnen helt greit, men naar vi hver morgen gaar gretne og troette opp til hjemmet klokka halv syv, er vi kanskje ikke de mest mottakelige for saa mye oppmerksomhet.. Det vi hoerer fra de elleville barnemunnene er: OBURONI! OBURONI! mens de hopper og vinker som gale. Ellers moeter vi baade unge og gamle kvinner og menn paa vei til arbeid eller bare paa vei, og da er det vennilge "good morning"-hilsner som moeter oss. De er nok veldig opptatt av at vi skal foele oss velkomne, men for oss "nesa-hoeyt-i-sky-nordmenn" oppleves kanskje dette som litt for mye av det gode.. Men tross all vennligheten er de virkelig ikke saa naergaaende som vi hadde fryktet paa forhaand, saa da kan i hvertfall de bekymrede kjaerestene hjemme puste lettet ut.

Familien bestaar som vi tidligere har beskrevet av en pastor, en hjemmevaerende mor og en kid paa 6mnd. I tillegg loeper det alltid minst to stykker rundt i huset og feier og steller mat og vasker toey. Og de skal vi sannelig se at det er bruk for! Uansett hvor naerme fjernkontrollen ligger, roper pastoren paa en av jentene for aa faa den bragt til seg. Selv om han ligger bare en meter fra kjoeleskapet, er det de som maa gi han vann. Vi tror i grunnen bare han jobber et par timer hver soendag formiddag, for ellers i uka ligger han stort sett som et slakt hjemme paa sofan og ser paa daarlige afrikanske TV-serier. Og ja, disse MAA jo bare nevnes. De er altsaa av en saa lav kvalitet, at Janna blir fysisk uvel av aa se paa de. Sinnet bygger seg opp, og frk. Risdal blir rett og slett gretten. Og alt dette fordi man blir pinlig beroert av et saa daarlig konsept. Huff, for et slit.

Etter at barna paa hjemmet begynte paa skolen igjen etter ferien, er vi der oppe og hjelper til paa morgenen fra halv syv til ni. Da gaar vi hjem og spiser frokost og vasker toey og slapper av, foer vi klokken to gaar opp igjen for aa ta dem imot etter skoledagen og hjelpe med lekser osv. Dette har vi sagt at er slik dagene vil foregaa, og at vi derfor oensker frokost ca. kl 9, og loensj i ett-tiden. MEN. Afrikanere ser ut til aa frykte alt som lukter av rutiner. De oensker seg tydeligvis ikke system, noe som gjoer vaare spisetider noe varierende og uforutsigbare. Vi har en teori om at de oensker aa se oss sultne til enhver tid. I hvertfall droeyer det ofte foer vi faar mat, noe som igjen gjoer at vi blir for seine opp til hjemmet og dermed ufrivillig gjoer vaart for at "african time" opprettholdes.

Savnes:
-kjaerester
-madrasser
-sengebunn
-puter
-varmtvann
-fiber
-birkenesavisa
-daarlig tid
-vaskemaskin
-norsk god tradisjonsmat
-mamma og pappa!
-tantebarn
-soesken
-svigerinner
-the Aaneslands(beklager dobbel-a)
-hoestvaer
-strikketoey (hilsen Camilla)
-piano (hilsen Janna)
-melkesjokolade
-kanel
-ekstra kortstokk
-symaskin
-raskt internett
-stabilt mobilnett
-soerlandschips

Et Afrika vi kan like

Til tross for at det er mange ting vi savner, er det ogsaa sider ved Afrika vi liker. Vi nevner i fleng:

Aa legge seg klokken 22.00 uten tanker om alt som burde vaert gjort (og alt man gaar glipp av), og uten daarlig samvittighet for aa faa mye soevn. Naa skal det nevnes at vi likevel ikke sover saan dritmye da, for i dag (loerdag) for eksempel vaakna vi begge halv syv og var klare for livet. Frokost ble servert klokken 08.00 uten at vi hadde spurt om det en gang. Ble vel rett og slett tatt paa senga. Ellerno.

Siesta midt paa dagen som blant annet kan brukes til: formiddagslur, lesing av skjoennlitteratur (som ikke alltid er like spennende men likevel livet bare fordi det ikke er skolerelatert), vaske toey, lesing av bibel og dagens utvalgte bibelvers. Ja, det er vel stort sett det. Er jo begrensa hvor mye man har tid til i loepet av en 5 timers siesta...

Shoppingmulighetene. I gaar for eksempel ordnet vi oss en sjaafoer som kjoerte oss til CapeCoast. Der gikk vi helt bananas og kjoepte fine turistting for billige priser. Vi er jo hvite og faar dermed "oburoni-prize" (hvitingpris), men vi er harde paa forhandlingene og gir oss ikke foer vi nesten ikke betaler noenting. Dette er hva vi kjoepte i gaar: fine stoffer, vesker, lommeboeker, smykker, oeredobber, rytmeinstrumenter, andre souvenirer. Dessuten fikk vi endelig spise kylling og pommes frites igjen i gaar, saa det var rett og slett en veldig bra dag.

Aa skrive kjaerlighetsbrev for aa opprettholde kjaerligheten paa gamlemaaten. Ja, apropos brev, her er vaar adresse som kan brukes til aasende oss ting (hint,hint):

C/O Rev. Maxwell Incoom
Camilla/Janna
Assemblies of God Church
P.O.Box 4
Abakrampa via Cape Coast
Ghana West Africa
0244417302

Savnes:
-kjaerester
-madrasser
-sengebunn
-puter
-varmtvann
-fiber
-birkenesavisa
-daarlig tid
-vaskemaskin
-norsk god tradisjonsmat
-mamma og pappa!
-tantebarn
-soesken
-svigerinner
-the Aaneslands(beklager dobbel-a)
-hoestvaer
-strikketoey (hilsen Camilla)
-piano (hilsen Janna)

Et glimt av livet

I Afrika er vi de bleikeste...


Camilla vil gjerne ha med seg den minste hjem til Norge. Janna tror da han vil vokse opp med stavangerdialekt, det er i hvertfall det vi har gitt han her. "Se mor, eg kan gaa! Oj, soeren klybe, eg tissa paa meg... Kom og hjelp meg mor!"


Slik ser barnehjemmet ut.


Dette er det som stort sett alltid ligger framme og gjoer rommet vaart rotete. Vi liker aa se paa det som hjemmekoselig.


Vi var begge lykkelige den dagen vi dro paa restaurant i Cape Coast og spiste ordentlig middag.


Alle barna vil sitte paa ryggen. Nok sagt.


Camilla og noen av barna smugtitter paa de fire geitene paa barnehjemmet.


Camilla og Janna paa tur til Cape Coast.


Janna er i gang med sine kveldsrutiner: skrive dagbok/bok til Vidar, lese dagens salme, lese dagens bibelord, skrive regnskap, bla i boka fra Vidar og lese "Den Afrikanske farm" -selvfoelgelig trygt plassert inni myggnettingen.


Camilla drikker vann fra pose.

I gang

Vi er i gang med aa komme inn i livet i Afrika. Venting er noe vi proever aa bli vandt til, men det er ikke lett. Foerst venter vi paa aa faa servert frokost, saa venter vi paa aa komme i gang paa barnehjemmet. Saa venter vi paa aa gaa hjem til loensj, saa venter vi paa aa dra opp igjen paa barnehjemmet paa ettermiddagen, og sannelig venter vi ikke paa aa dra hjem igjen da ogsaa. Saa er det hjem og vente paa kveldsmaten, og saa venter vi paa at klokka skal bli 22.00 saa vi kan legge oss. Men regla ender ikke der, for etter aa ha sovet ganske noeyaktig seks timer, vaakner vi hver natt av en heidundranes boettteballett bestaaende av minst 12 haner og 40 geiter, og da venter vi jo igrunnen bare paa aa kunne staa opp!

Ellers proever vi ogsaa og vende kroppene til feite men snaue maaltider x3 hver dag. Frokosten slaar aldri feil: loff med egg og to appelsiner. Loensj varrierer mellom ris,ris i tomatsaus og nudler med ett eller annet fisk eller kjoett til. Siste maaltidet bestaar av enten potetlignende jam i ulike fasonger eller en slags guffedeig som de liker aa spise. Selvfoelgelig med tomatsaus og kjoett eller fisk til. Dessuten faar vi til alle maaltider en pose med vann:)

Etter en uke paa hjemmet, har vi sakte men sikkert begynt aa faa en liten oversikt over hva vi kan gjoere. Fra ni til tolv hver dag jobber vi med matte og engelsk sammen med barna. Noen gaar paa skole, men mange er alikevel igjen paa dagtid. Likevel er det ikke saa veldig lett og skulle undervise siden de minste barna alltid er der og leker, og alltid krever oppmerksomhet fra oss og de andre barna. Vi har heller ikke helt oversikten over hver enkelt, men satser paa aa faa kartlagt det snart. Vi har kjoept notatboeker, og Janna skal foere skikkelig laererlogg. Saa naa er vi spent paa hva laererstudenten sitter inne med av grunnleggende lese-, skrive- og mattematikkopplaering (for ghanesiske barn som har stammespraaket fante som 1.spraak).

Idag har vi vaert i Cape Coast og kjoept stoff til kjoler, som vi skal faa sydd i loepet av neste uke. Maa jo ta oss godt ut naar vi oppholder oss i dette fargerike landet.


Savnes:
-kjaerester
-madrasser
-sengebunn
-puter
-varmtvann
-fiber
-birkenesavisa (som vi skal proeve aa ordne oss paa mail)
-daarlig tid
-vaskemaskin
-norsk god tradisjonsmat
-mamma og pappa!

Janna&Camilla iGhana

Ps. Vi har naa faatt nett i huset! Likevel fikk vi ikke inn noen bilder denne gangen heller, men det skal det nok snart bli styr paa. Peace out.

African life

Siden forrige innlegg har vi gjort oss ferdige med orienteringsuke i Accra, og forflyttet oss omtrent 15 mil vestover langs kysten til en liten village kalt Aseibu utenfor Cape Coast. Her har vi flyttet inn hos en husstand bestaaende av foelgende:

-Pastor Maxwell
-Kona som vi aldri forstaar hva heter, og derfor bare kaller Mrs. Incoom
-Soennen Maxwell som er den fineste beibisen vi har sett og som alle bare kaller Pipi
-Hushjelp nummer1 som heter Grace og som er ganske stille men lydig som bare det
-Hushjelp nummer2 som vi tror heter Panin. Evt kan vi kalle henne Ama siden hun er foedt pa en loerdag.
-Liten gutt nummer1, lillebror til Pastor, heter Clement og synger foroevrig veldig fint
-Liten gutt nummer2, ogsaa lillebror til baade Pastor og Clement, heter Benedict.
-Hund nummer1, heter Faya og er spesielt glad i Janna som selvfoelgelig ikke er spesielt glad i hunder
-Hund nummer2, vi tror den heter Powahh

I tillegg vandrer det folk inn og ut av huset stort sett hele doegnet, men de har vi slutta aa holde rede paa for lengst.

I dag har vi hatt vaar foerste morgen paa barnehjemmet, saa det var deilig. Godt aa foele at vi endelig er i gang. Sjefen/eieren/bestyreren av hjemmet heter Elvis og er en utrolig ydmyk mann som elsker disse barna av hele sitt hjerte.Huset de naa bruker eies av the community, og kan naar som helst kreves tilbake slik at alle havner paa gata. Elvis driver derfor og styrer for aa faa i gang bygging av egen skole og nytt barnehjem med egen avdelig for barn smittet av HIV. Paa hjemmet naa er det 16 barn, men det er enda rundt 70 foreldreloese barn i naermiljoeet han gjerne vil hjelpe gjennom aa skaffe dem husly. Han fortalte at han kjoepte tomt til dette for bare tre uker siden, saa vaar ankomst passer helt perfekt. Han er ogsaa veldig klar pa at han ikke vil ta imot penger fra oss, saa all stoette vi klarer aa oppdrive i form av penger gaar rett fra vaare hender til det de skal brukes paa. Paa denne maaten vil vi hele tiden vite noeyaktig hva pengene bruks til, og det syns i hvertfll vi hoeres veldig trygt ut. Disse barne trenger alt, og hver krone som kan avses fra norske lommeboeker vil komme veldig godt med. Saa kjaere landsmenn: kast dere rundt, og hjelp oss aa hjelpe. Gavekontonummeret er 2880.14.64191, og penger som gis til den kontoen gaar til barna og ikke til oss. Se og foel.

Skulle gjerne lagt inn bilder, men nettcafeenes sperrer hindrer oss i aa faa koblet til kamera. Nye forsoek seinere.

Savnes:
-kjaerester
-varmtvann (aa dusje i kaldtvann er IKKE noe man vender seg til...)
-fiber
-birkenesavisa
-puter


Camilla&Janna iGhana<3
Over og ut.


PS. Vi ELSKER kommentarer!

iGhana!

Guriland, naa er vi her! Her er varmt og flott, og hva mer kan man si?

Paa Kjevik var vi de siste ombord paa flyet, etter en taarevaat og en smule stressende avskjed. Foerste koffert paa 25 kg gikk rett paa flyet. men koffert nr 2 ble brutalt stanset: "denne kan jeg ikke sende!" Janna hadde nemelig klart aa pakke 34 kg, og det var visst 15 kg for mye! Saa da ble det ompakking paa de to siste, og vi endte tilslutt opp med 2 kofferter paa hendholdsvis 30 og 27 kg. Saa vi hadde bare litt overvekt! hehe. Men etter litt bistandssmisk slapp vi unna aa betale :)

Securityvakten stresset oss litt under avskjeden med vaare kjaere, men han skjoente hvem vi var siden han hadde lest om oss i Birkenesavisa. Det loenner seg aa vaere lokalkjendis!

Camilla takker de gode og soete venninnene sine,Charlotte, Kathrine og Inger for at de sto opp midt paa natta for aa si hade til henne :)

For Janna sin del kom den stoerste mengden taarer like foer flyet tok av da hun akkurat hadde aapnet gave medsendt fra sin kjaere. Fotobok med bilder og masse tekst for hver dag fram til hun kommer hjem fikk nemlig taarekanalene ordentlig i gang. Spesielt roerende var det aa se svigerfamilien linet opp med "vi savner deg, Janna"-planke <3>

Ellers gikk turen til Amsterdam og derfra videre til Accra knirkefritt. Nok sagt om det.

Idag(mandag) har bestaatt av mye venting, og har gaatt paa taalmodigheten (les: humoeret) loes! Velkommen til Afrika og 7 mnd med African time.

Har ikke skjedd saa masse idag, men vi gleder oss til de neste dagene hvor vi ska bli kurset i Afrika:) Litt mer relevant enn en langdroeyd stranddag.

(Vi ser kanskje blide ut, men er egentlig utrolig misfornoeyde. Vi vil gjoere det vi kom for aa gjoere, strandliv hoerer de late til. )

Til naa savnes:

-kjaerester

-varmtvann

Janna&Camilla iGhana<3

Ps. Camilla betalte 8kr for aa faa holde en slange i dag. Janna tok bilder.