Camilla/Janna
P.O.Box 58
Cape Coast
Ghana West Africa
0543709661/0543709697
Saann dette er da den riktige adressen. Er ikke saa greit naar slike beskjeder kommer ut litt seint. :)
fredag 30. oktober 2009
torsdag 29. oktober 2009
Smaasnacks
Powahh er til Camillas store fortvilelse doed. Dette er (var), til dere som ikke har fulgt med bloggen hele tiden, en av familiens to hunder.
Vi har vaert i CapeCoast og tatt ut flere tusen kroner til bygging, og paa tomta har de begynt aa lage murstein. Goey aa se at det gaar fremover. Tusen, tusen takk til alle som har sponset prosjektet til naa, Elvis er ogsaa veldig takknemlig.
Vi har forresten vaert paa sykehuset en tur, Camilla for noen heidundranes myggstikk som desverre ble infisert, og Janna for en mystisk hudinfeksjon. Vi tok i tillegg blodproeve og fikk avvist malaria, likevel fikk Camilla en tredagers behandlingskur mot nettopp malaria, det var nok best saann. Vi fikk begge ogsaa en haug med andre tabletter og diverse kremer, og naa er alt paa stell. Likevel: Lenge leve Birkenes Legesenter som baade er flinkere til aa ta blodproever og som ikke har hoener loepende rundt paa ventevaerelset.
I helgen reiser vi til Accra for aa treffe andre norske vi har blitt kjent med, saa det gleder vi oss til. Skal til og med unne oss litt vestlig luksus paa loerdag og gaa paa kino og se den nye Michael Jackson-filmen og spise popcorn. Det gleder vi oss i hvertfall til. Popcorn altsaa.
Vi har faatt ny postboks i CapeCoast, noe vi haaper vil bidra til at litt flere av postforsendelsene vil komme fram noe raskere (evt. i det hele tatt...).
C/O Rev. Maxwell Incoom
Camilla/Janna
Assemblies of God Church
P.O.Box 58
Cape Coast
Ghana West Africa
0244417302
Vi skriver brev til de dejlige kjaerestene vaare hver gang vi skal forbi et postkontor, noe som har resultert i opptil flere brev i loepet av en dag. Post er flott<3
Dagens oppfordring: Pugg adressen og send oss brev<3 (Men husk: alt tar tid i Afrika, ogvi lover aa si ifra etterhvert som ting kommer fram.)
Vi har vaert i CapeCoast og tatt ut flere tusen kroner til bygging, og paa tomta har de begynt aa lage murstein. Goey aa se at det gaar fremover. Tusen, tusen takk til alle som har sponset prosjektet til naa, Elvis er ogsaa veldig takknemlig.
Vi har forresten vaert paa sykehuset en tur, Camilla for noen heidundranes myggstikk som desverre ble infisert, og Janna for en mystisk hudinfeksjon. Vi tok i tillegg blodproeve og fikk avvist malaria, likevel fikk Camilla en tredagers behandlingskur mot nettopp malaria, det var nok best saann. Vi fikk begge ogsaa en haug med andre tabletter og diverse kremer, og naa er alt paa stell. Likevel: Lenge leve Birkenes Legesenter som baade er flinkere til aa ta blodproever og som ikke har hoener loepende rundt paa ventevaerelset.
I helgen reiser vi til Accra for aa treffe andre norske vi har blitt kjent med, saa det gleder vi oss til. Skal til og med unne oss litt vestlig luksus paa loerdag og gaa paa kino og se den nye Michael Jackson-filmen og spise popcorn. Det gleder vi oss i hvertfall til. Popcorn altsaa.
Vi har faatt ny postboks i CapeCoast, noe vi haaper vil bidra til at litt flere av postforsendelsene vil komme fram noe raskere (evt. i det hele tatt...).
C/O Rev. Maxwell Incoom
Camilla/Janna
Assemblies of God Church
P.O.Box 58
Cape Coast
Ghana West Africa
0244417302
Vi skriver brev til de dejlige kjaerestene vaare hver gang vi skal forbi et postkontor, noe som har resultert i opptil flere brev i loepet av en dag. Post er flott<3
Dagens oppfordring: Pugg adressen og send oss brev<3 (Men husk: alt tar tid i Afrika, ogvi lover aa si ifra etterhvert som ting kommer fram.)
søndag 25. oktober 2009
To paa tur.
Frk.Janna feirer sin og Vidars "vi har vaert sammen i 6 maaneder" med cola og lykkelig glisefjes<3
Camilla holder paa aa spise opp en latterlig stor enmannspizza.
MadameJanna foretar lesing av dagens salme.
"Det er saa slitsomt aa ikke ha rasta, i hvertfall naar man ikke har noen produkter og haaret blir som en silkesloeyfe naar det er nyvaska." Da Camilla hadde tatt ut rastaen, vaska haaret og det for foerste gang ble toert etter flettene.
SisterAdwoa har for en snau krone kjoept seg en slags bolle. Sweet buns: som en mislykket bolle som ikke har hevet, og som er smultet (?) i stedet for stekt.
GiraCamilla er glad naar vi igjen er paa hotellferie.
Frk.Risdal blir sutrebonde naar maten er traeg.
SisterAma spiser fro-yo (frozen yoghurt), og har med vilje tatt paa seg topp som matcher.
MadameAdwoa leser bok om Afrikas nyere historie. Gratulerer med halvtaarsdag frk.Bjoraa, og tusen takk for bok!
I Ghana kjoeper man peanoetter paa flaske. Ikke spesielt enkle aa aapne, ei heller saerlig salte.
GiraJanna har kjoept seg nytt smykke.
Ama sitter paa doen paa hotellet vi var paa i helga og skriver melding. Med hodelykt for sikkerhets skyld.
Dette er sannelig Ghana
I Ghana faar alle navn etter kjoenn og hvilken dag de er foedt paa. Kofi Annan for eksempel er foedt paa en fredag, derav Kofi. Camilla er foedt paa en loerdag, og har dermed faatt tilnavnet Ama. Frk. Risdal, som er foedt paa en mandag, presenterer seg som Adwoa (uttales adjua) blant de innfoedte. Grunnet disse navnene er det veldig skjeldent vi oppgir vaare ordentlige navn, dessuten blir de fleste innmari imponert naar vi presenterer oss med de ghanesiske navnene vaare. Likevel er det ikke alle som er saa veldig skarpe, det hender nemlig vi faar et litt rart blikk fulgt av kommentaren "ER du fra Ghana...?"
I Ghana er det slik at noen viktige mennesker sitter med stroembryteren og bestemmer noeyaktig naar folk skal faa slippe aa ha stroem. De pleier stort sett aa time dette fra morgenen og utover dagen, og vi har stort sett stroem etter det har blitt moerkt. Men altsaa, vi hadde heldigvis faatt tips av Afrikaentusiasten KristinBjoraa om aa ta med hodelykt og stearinlys, saa vi klarer oss alltid.
I Ghana staar volumet alltid paa full guffe. Det seg vaere paa skurrekanaler paa radioen, TV eller fra enorme anlegg plassert overalt. Aa vaere i Ghana er som aa vaere 13 aar og paa klubben igjen. Har en teori om at hoey lyd for dem er som fuglekvitter og elvebrus for oss.. Men for all del, afrikanske rytmer er jo fengende som bare det, saa stort sett gjoer det ingenting.
I Ghana er langt over halvparten av bilene i trafikken enten taxier eller trotroer, og over halvparten av disse igjen hadde aldri kommet seg gjennom en EU-kontroll hjemme. Nesten ingen biler har setebelter, og nesten alle kjoerer som svin. Likevel faar de det til aa fungere, selv om vi noen ganger synes trafikkbildet er noe i overkant kaotisk. Spesielt fordi folk i stedet for aa se seg om naar de kommer til et kryss eller et folksomt omraade bare holder inne tuta. Dette gjelder ogsaa paa uoversiktlige, smale veier. Litt som at man kjoerte elgrunda i 80km/t og bare holdt inne tuta naar det kom en sving. Ellers varierer bruken av blinklys, noen blinker 500m foer de skal svinge inn, andre vifter bare med haanda ut av vinduet.
I Ghana spiser de mye rart. De tradisjonelle rettene heter fufu og banku, og smaker ikke spesielt godt med vaare etnisk norske munner, er ikke saa glad i slik eksotisk mat da vet du. I tillegg spiser de to ting som heter plantain og yam. Det foerste ser ut som en banan og smaker en blanding av nettopp det og potet. Det andre ser ut som en enorm potet, og smaker i grunnen nesten det ogsaa, bare at den er mye toerrere. Ghanesere spiser de nesten all mat med hendene -uten bestikk altsaa. Jeg sier nesten fordi jeg saa vel en gaffel en gang, ellers er det kun vi som bruker bestikk (gaffel). Paa grunn av dette har de utviklet noen veldig strenge hoeyre- og venstrehaandsskikker. Hoyre haand brukes til aa hilse, spise, gi og ta imot osv, venstre er den skitne haand og maa boeye seg i stoevet og kun brukes til...vel, aa toerke seg bak.
I Ghana ligger de godt og vel 50 aar bak Norge paa mange ting, ogsaa naar det gjelder barneoppdragelse. De syns det er helt greit aa slaa barna litt, gjerne med en pinne (les: poelsepinne). Vi syns saaklart dette er helt forferdelig, men har ikke saa mye vi skulle ha sagt. Desverre. Men et sted gaar grensene: "slaar gamla meg, slaar jeg tilbake!" -Janna om Mother Georgina paa hjemmet
I Ghana gifter man seg av kjaerlighet. Likevel betyr ikke dette at kjaerligheten er en dans paa roser. Eller, er det kanskje nettopp det det er: Naar en gutt og en jente blir kjent og opplever kjemi de oensker skal bli til kjaerlighet, maa de foerst bli venner, og vaere venner offentlig. Naar gutten saa foeler seg klar til aa fri, maa han gaa til jentas foreldre og si: "Jeg har vaert i deres hage og funnet en vakker blomst. Faar jeg plukke denne blomsten og gifte meg med henne?" (Blomsten er altsaa dattera, for de som ikke er like romantiske som ghaneserene.) Saa Kaaer og Vidar, dere har en utfordring (les: oppfordring). Hm? <3
Savnes:
-NORGE<3 (Dette omfatter alt i og ved det deilige landet, bortsett fra at Camilla ikke savner kulda. "Jeg elsker aa vaere svett!" -gjett hvem)
Tut og kjoer, hilsen Ama&Adwoa<3
PS. Til Kaare og Vidar: dere er inkludert i Norge, dere skjoenner det? <3
I Ghana er det slik at noen viktige mennesker sitter med stroembryteren og bestemmer noeyaktig naar folk skal faa slippe aa ha stroem. De pleier stort sett aa time dette fra morgenen og utover dagen, og vi har stort sett stroem etter det har blitt moerkt. Men altsaa, vi hadde heldigvis faatt tips av Afrikaentusiasten KristinBjoraa om aa ta med hodelykt og stearinlys, saa vi klarer oss alltid.
I Ghana staar volumet alltid paa full guffe. Det seg vaere paa skurrekanaler paa radioen, TV eller fra enorme anlegg plassert overalt. Aa vaere i Ghana er som aa vaere 13 aar og paa klubben igjen. Har en teori om at hoey lyd for dem er som fuglekvitter og elvebrus for oss.. Men for all del, afrikanske rytmer er jo fengende som bare det, saa stort sett gjoer det ingenting.
I Ghana er langt over halvparten av bilene i trafikken enten taxier eller trotroer, og over halvparten av disse igjen hadde aldri kommet seg gjennom en EU-kontroll hjemme. Nesten ingen biler har setebelter, og nesten alle kjoerer som svin. Likevel faar de det til aa fungere, selv om vi noen ganger synes trafikkbildet er noe i overkant kaotisk. Spesielt fordi folk i stedet for aa se seg om naar de kommer til et kryss eller et folksomt omraade bare holder inne tuta. Dette gjelder ogsaa paa uoversiktlige, smale veier. Litt som at man kjoerte elgrunda i 80km/t og bare holdt inne tuta naar det kom en sving. Ellers varierer bruken av blinklys, noen blinker 500m foer de skal svinge inn, andre vifter bare med haanda ut av vinduet.
I Ghana spiser de mye rart. De tradisjonelle rettene heter fufu og banku, og smaker ikke spesielt godt med vaare etnisk norske munner, er ikke saa glad i slik eksotisk mat da vet du. I tillegg spiser de to ting som heter plantain og yam. Det foerste ser ut som en banan og smaker en blanding av nettopp det og potet. Det andre ser ut som en enorm potet, og smaker i grunnen nesten det ogsaa, bare at den er mye toerrere. Ghanesere spiser de nesten all mat med hendene -uten bestikk altsaa. Jeg sier nesten fordi jeg saa vel en gaffel en gang, ellers er det kun vi som bruker bestikk (gaffel). Paa grunn av dette har de utviklet noen veldig strenge hoeyre- og venstrehaandsskikker. Hoyre haand brukes til aa hilse, spise, gi og ta imot osv, venstre er den skitne haand og maa boeye seg i stoevet og kun brukes til...vel, aa toerke seg bak.
I Ghana ligger de godt og vel 50 aar bak Norge paa mange ting, ogsaa naar det gjelder barneoppdragelse. De syns det er helt greit aa slaa barna litt, gjerne med en pinne (les: poelsepinne). Vi syns saaklart dette er helt forferdelig, men har ikke saa mye vi skulle ha sagt. Desverre. Men et sted gaar grensene: "slaar gamla meg, slaar jeg tilbake!" -Janna om Mother Georgina paa hjemmet
I Ghana gifter man seg av kjaerlighet. Likevel betyr ikke dette at kjaerligheten er en dans paa roser. Eller, er det kanskje nettopp det det er: Naar en gutt og en jente blir kjent og opplever kjemi de oensker skal bli til kjaerlighet, maa de foerst bli venner, og vaere venner offentlig. Naar gutten saa foeler seg klar til aa fri, maa han gaa til jentas foreldre og si: "Jeg har vaert i deres hage og funnet en vakker blomst. Faar jeg plukke denne blomsten og gifte meg med henne?" (Blomsten er altsaa dattera, for de som ikke er like romantiske som ghaneserene.) Saa Kaaer og Vidar, dere har en utfordring (les: oppfordring). Hm? <3
Savnes:
-NORGE<3 (Dette omfatter alt i og ved det deilige landet, bortsett fra at Camilla ikke savner kulda. "Jeg elsker aa vaere svett!" -gjett hvem)
Tut og kjoer, hilsen Ama&Adwoa<3
PS. Til Kaare og Vidar: dere er inkludert i Norge, dere skjoenner det? <3
tirsdag 13. oktober 2009
Glimtvis
Som tidligere skrevet har vi i helga vaert paa tur til Accra. Vi tok buss som en vei kostet oss tilsammen 24 kroner, og vi hadde kjoept oss bananer til aa spise paa veien.
...og de var ikke saa veldig store akkurat.
Paa marked fikk Camilla trent sine prutte-egenskaper.
I Accra spiste vi begge turens foerste is, noe som skuffende nok ikke var noe godt i det hele tatt...
Vel tilbake i CapeCoast fikk Camilla seg en ordentlig bursdagsloensj, og selv om restauranten svikta og var tomme (!!!) for Cola, var hun fornoeyd.
For foerste gang fikk vi i gaar samlet alle barna til et fellesbilde, og i samme slengen fikk vi dem til aa synge tre vers av bursdagssangen for frk. Rasta:-)
I anledning av Camillas 24 aar, hadde vi kjoept slikkepinner som vi hadde med til alle barna, noe de ble MEGET glade for.
Paa hjemmet er det dessuten alltid rom for leksehjelp...
...og kos.
Etter en lang dag fikk Camilla til slutt sin bursdagscola<3
Vertsmor gjorde stas paa bursdagsbarnet ved aa servere oss soyamelk og kjeks. Det ser kanskje fristende ut, men Camilla gjoer virkelig uttrykk for aa like det bedre enn vi i virkeligheten gjorde..
Takk for naa.
mandag 12. oktober 2009
iNorge10
I helga har vi vaert paa hotellweekend i Accra. Vi har hatt noen veldig fine dager, og kjoept oss mange fine souvenirer for ikke saa veldig mange penger.
Spesielt fornoeyde er vi med toeyinnkjoep fra det utrolig hippe, vestlige kjoepesenteret Accra Mall. Dette vil for alltid vaere minner kjoept i Ghana, uten at det dermed lyser Afrika av det.
Vi har nytt to netter paa hotell med god, hard seng og ikke minst AIR-CONDITION!!!! Og varmt vann var heller ikke aa forakte. Hotelles restaurant serverte oss dessuten turens hittil beste maaltid:PIZZA! namnamnam...
Altsaa har vi hatt en veldig vellykket helg i hovedstaden.
Likevel maa turens egentlige grunn nevnes. Vi har nemlig etter mange lange tankeprossesser vedtatt at vi oensker oss hjem noe tidligere enn foerst planlagt. Derfor dro vil til KLM-kontoret i Accra for aa bytte returbilletten vaar. Det gikk ikke akkurat saa smertefritt som vi hadde trodd, saa maatte bite i det sure eplet og bittert punge ut for nye billetter. Selv om det kan argumenteres for at vi kunne klart oss tiden ut foeles det veldig bra og ha slaatt seg til ro med dette. Og som Kaare saa fint sier, vil man uansett foele at tiden kunne vaert brukt annerledes. Poenget er HVA man bruker tiden til, og ikke HVOR LENGE man er der, hilsen morIren.
Selv om bloggen stort sett gir inntrykk av at vi har det greit, kjenner vi paa utrolig mange foelelser i loepet av en dag. Vi har innsett at det er litt for mange ting og vende seg til i denne kulturen, i forhold til at vi skal vaere her saa lenge. Spesielt gjelder dette arbeidskulturen, som for oss gaar i snegletempo, noe som gir oss mer foelese av ferie enn bistandsarbeid. Dessuten har vi nok skjoent at dette barnehjemmet har ikke behov for 2 voluntoerer, saa vi foeler oss rett og slett ubrukelige og til overs noen ganger. Likevel er vi heldige som jobber for Elvis som har saa mange baller i lufta, men igjen er det begrenset hvor mange av ballene VI kan ta imot.
I tillegg har vi jo forstaatt at det er veldig lenge aa vaere borte heimefra, spesielt etter forholdene.
Saa slik er altsaa situasjonen, og vi lander paa Kjevik i slutten av januar, naermere bestemt den 22. (Saa naa stemmer jo ogsaa bloggtittelen...) Og uansett gjoer vi jo en fin jobb i fem maaneder mer enn de fleste uansett, saa vi skal vaere stolte av det, som Vidar saa fint sier.
GRATULERER MED DAGEN, CAMILLA!!! (som takker Janna for tente lys, Sabeltann bursdagssang, kjempekoselig kort, mentos og kjeks. Og en nydelig middig i Accra!)
Spesielt fornoeyde er vi med toeyinnkjoep fra det utrolig hippe, vestlige kjoepesenteret Accra Mall. Dette vil for alltid vaere minner kjoept i Ghana, uten at det dermed lyser Afrika av det.
Vi har nytt to netter paa hotell med god, hard seng og ikke minst AIR-CONDITION!!!! Og varmt vann var heller ikke aa forakte. Hotelles restaurant serverte oss dessuten turens hittil beste maaltid:PIZZA! namnamnam...
Altsaa har vi hatt en veldig vellykket helg i hovedstaden.
Likevel maa turens egentlige grunn nevnes. Vi har nemlig etter mange lange tankeprossesser vedtatt at vi oensker oss hjem noe tidligere enn foerst planlagt. Derfor dro vil til KLM-kontoret i Accra for aa bytte returbilletten vaar. Det gikk ikke akkurat saa smertefritt som vi hadde trodd, saa maatte bite i det sure eplet og bittert punge ut for nye billetter. Selv om det kan argumenteres for at vi kunne klart oss tiden ut foeles det veldig bra og ha slaatt seg til ro med dette. Og som Kaare saa fint sier, vil man uansett foele at tiden kunne vaert brukt annerledes. Poenget er HVA man bruker tiden til, og ikke HVOR LENGE man er der, hilsen morIren.
Selv om bloggen stort sett gir inntrykk av at vi har det greit, kjenner vi paa utrolig mange foelelser i loepet av en dag. Vi har innsett at det er litt for mange ting og vende seg til i denne kulturen, i forhold til at vi skal vaere her saa lenge. Spesielt gjelder dette arbeidskulturen, som for oss gaar i snegletempo, noe som gir oss mer foelese av ferie enn bistandsarbeid. Dessuten har vi nok skjoent at dette barnehjemmet har ikke behov for 2 voluntoerer, saa vi foeler oss rett og slett ubrukelige og til overs noen ganger. Likevel er vi heldige som jobber for Elvis som har saa mange baller i lufta, men igjen er det begrenset hvor mange av ballene VI kan ta imot.
I tillegg har vi jo forstaatt at det er veldig lenge aa vaere borte heimefra, spesielt etter forholdene.
Saa slik er altsaa situasjonen, og vi lander paa Kjevik i slutten av januar, naermere bestemt den 22. (Saa naa stemmer jo ogsaa bloggtittelen...) Og uansett gjoer vi jo en fin jobb i fem maaneder mer enn de fleste uansett, saa vi skal vaere stolte av det, som Vidar saa fint sier.
GRATULERER MED DAGEN, CAMILLA!!! (som takker Janna for tente lys, Sabeltann bursdagssang, kjempekoselig kort, mentos og kjeks. Og en nydelig middig i Accra!)
tirsdag 6. oktober 2009
Utklipp
Camillas evige favoritt er og blir lille Kojo, og hjerteknuseren slutter ikke aa sjarmere. I dag fulgte vi han moderlig til klinikken saa han kunne faa barnevaksinene paa stell, selv om det ikke var barebare paa grunn av fravaerende kjennskap til foedselsdato.
Barna har av en eller annen grunn faatt dilla paa aa henge paa hodet, saa dette er blitt en kjent stil for oss naar vi er der. Legg spesielt merke til rastaflettefletta til frk. Rasta.
Uten at vi liker aa si at vi har faatt oss favoritter, har frk. Risdal faatt soeskenparet Olivia og Darlington litt paa hjertet. Det som plutselig skjedde i dag, var at deres mor kom og hentet dem, etter en tid med psykiske problemer, uten at vi vet noe mer om hva dette innebar. Ingenting er selvfoelgelig bedre enn at barna faar vaere med sin ordentlige mor, men det skal jo aerlig innroemmes at det var toeft aa se dem dra. Saa kryss fingre og fold hender for at dette gaar bra, disse barna fortjener det beste..<3
Darlington var saa troett, men sov veldig godt i Janna sine gode armer.
Fordi det blir tusen varmegrader inni huset naar sola staar paa og stroemmen gaar, setter vi oss gjerne ut for aa skrive brev til vaare kjaere.
Janna har kjoept nytt skjoert og er akkurat saa fornoeyd at det kan brukes ved spesielle anledninger under oppholdet i Afrika.
Camilla er ogsaa straalende fornoeyd med sitt fargerike skjoert…
Egen-designa topp, sydd av de lokale syerskene og betalt omlag 40 kroner for.
Vi har begge faatt sydd oss tradisjonelle Ghana-kjoler. Av de innfoedte brukes de til alt, vi kommer nok til aa satse mest paa kirka paa soendagene. Her sammen med vertsmor og vesle Pipi etter en fire timers kirketur.
Janna proever foroevrig alt hun kan for aa finne noe den nye kjolen kan brukes til.
PS. De av dere som er saa elskverdige aa kommentere blogginnleggene, og som har veldig vanlige navn, bes herved bli flinkere til aa presisere hvilket eksemplar av det aktuelle navnet dere representerer. Takk<3
mandag 5. oktober 2009
Vi bygger hus
FOLKENS! VI skal bygge hus! Evt nytt barnehjem. Vi er gira, og haaper dere ogsaa blir det.
Som vi tidligere har nevt, er bygningen som barnehjemmet disponerer eid av kommunen. Derfor vil Elvis, som tidligere nevnt bygge nytt og stoerre barnehjem til barna. Vi visste at tomta var kjoept, men vi visste ikke at det eneste som mangla var kapital. Saa da vi fortalte om summen som allerede har kommet inn paa gavekontoen, sa Elvis: "Kan vi begynne imorra?" Saa idag har vi tatt ut foerste pott, og i morgen skal vi ut aa kjoepe foerste forsyning med sement. Han er en realistisk fyr, og vet at ikke alt kan bli gjort med en gang. Vi har derfor maal og bygge to rom, kjoekken og toalett i foerste omgang. Det endelige budsjettet er paa omlag 650 000 kr, saa vi begynner i en ende...
Det dyreste er aa starte byggeprossessen, frem til grunnmuren er ferdig vil det bli en del kostnader.
- 1 sekk sement koster 50 kr
- ett lass med sand koster 250 kr
- ett lass med stein koster 1000 kr(dette er inkludert baerere)
- aa faa lagt roer til innlagt vann(noe de for oevrig ikke har naa) koster 1600 kr
- ekstra tomt til bruk til lekeplass til barna koster 2400 kr
En sekk sement rekker til 28 store murstein. Ett vanlig rom krever 500 murstein. Siden vi skal lage en sovesal skal vi i morgen avgaarde og kjoepe sement til 700 murstein. Og slik kommer vi til aa fortsette litt og litt etterhvert som pengegavene kommer inn paa kontoen. Og Elvis er veldig klar paa at hvis noen donerer saa mye at det er nok til ett helt rom, saa faar de rommet oppkalt etter seg.
Elvis er ogsaa veldig glad i aa ta barna med ut paa utflukter, og gi de opplevelser, men pga at det koster og frakte de, skjer det bare en sjelden gang. 160 kr er nok for aa frakte de 16 barna f.eks til stranda.
Paa vegne av Elvis takker vi for pengegavene som allerede har kommet. Dette byggeprosjektet er virkelig en droem som gaar i oppfyllelse for han.
Camilla og Elvis paa byggeplassen til den nye skolen for foreldreloese som han ogsaa er i gang med.
Som vi tidligere har nevt, er bygningen som barnehjemmet disponerer eid av kommunen. Derfor vil Elvis, som tidligere nevnt bygge nytt og stoerre barnehjem til barna. Vi visste at tomta var kjoept, men vi visste ikke at det eneste som mangla var kapital. Saa da vi fortalte om summen som allerede har kommet inn paa gavekontoen, sa Elvis: "Kan vi begynne imorra?" Saa idag har vi tatt ut foerste pott, og i morgen skal vi ut aa kjoepe foerste forsyning med sement. Han er en realistisk fyr, og vet at ikke alt kan bli gjort med en gang. Vi har derfor maal og bygge to rom, kjoekken og toalett i foerste omgang. Det endelige budsjettet er paa omlag 650 000 kr, saa vi begynner i en ende...
Det dyreste er aa starte byggeprossessen, frem til grunnmuren er ferdig vil det bli en del kostnader.
- 1 sekk sement koster 50 kr
- ett lass med sand koster 250 kr
- ett lass med stein koster 1000 kr(dette er inkludert baerere)
- aa faa lagt roer til innlagt vann(noe de for oevrig ikke har naa) koster 1600 kr
- ekstra tomt til bruk til lekeplass til barna koster 2400 kr
En sekk sement rekker til 28 store murstein. Ett vanlig rom krever 500 murstein. Siden vi skal lage en sovesal skal vi i morgen avgaarde og kjoepe sement til 700 murstein. Og slik kommer vi til aa fortsette litt og litt etterhvert som pengegavene kommer inn paa kontoen. Og Elvis er veldig klar paa at hvis noen donerer saa mye at det er nok til ett helt rom, saa faar de rommet oppkalt etter seg.
Elvis er ogsaa veldig glad i aa ta barna med ut paa utflukter, og gi de opplevelser, men pga at det koster og frakte de, skjer det bare en sjelden gang. 160 kr er nok for aa frakte de 16 barna f.eks til stranda.
Paa vegne av Elvis takker vi for pengegavene som allerede har kommet. Dette byggeprosjektet er virkelig en droem som gaar i oppfyllelse for han.
Camilla og Elvis paa byggeplassen til den nye skolen for foreldreloese som han ogsaa er i gang med.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
